Langkjøring-Hardøkter

 

Det har i alle idretter og i all tid blitt diskutert hva som er den beste måten å trene på. I langrenn har det den senere tid vært mye fokus på hardøkter i forhold til langkjøring. Noen tror nesten at intervalltrening er noe nytt, men det er mange som har prøvd mye forskjellig opp gjennom årene. På femtitallet trente noen av de beste mellom/langdistanseløperne bare 200 og 400m intervaller, og de løp mange! I andre perioder har noen trent ekstreme mengder med rolig langturer og lyktes med det. Det har alltid variert litt og det har nok dannet seg ulike treningskulturer innen forskjellige idretter som har variert med tiden. Det som er sikkert er at det er mange veier til Rom!

 

Om man ser på hva verdens beste skiløpere, løpere, syklister og roere gjør av trening vil vi se at alle har en blanding av langkjøring, lange kontrollerte intervaller eller distanser med korte pauser( såkalt terskeløkter) og kortere hardere intervalldrag. I tillegg kommer styrke og spenst/ hurtighetsøkter. Det er hevet over enhver tvil at langkjøring er den treningsformen det blir brukt mest tid på av verdens best utholdenhetstrente utøvere. Jeg tror det er viktig å finne den blandingen eller sammensettingen som en fungerer best med. Jeg har tro på periodisering der noen perioder har mye rolig trening og terskeløkter , andre perioder med mer harde økter. Dette vil føre til at en får en formutvikling en kan styre og man kan toppe formen når det er viktige konkurranser. Sprintlangrenn har satt en del andre krav til utøverne som gjør at mye mer styrke og spenst/ hurtighet må prioriteres. Dermed vil en uke få færre ”rolige” dager, altså mindre langkjøring når alle øktene skal få plass. Endel av løperne på sprintlaget har utviklet seg mye og trener ofte intensive økter og mindre lange rolige turer. Denne treninga minner kanskje litt om en mellomdistanseløpers trening og er veldig spennende. Det er allikevel hvert å merke seg at verdens beste sprinter i fjor, Jens Arne Svartedal prioriterer mye mengde og langkjøring fra mai og ut august, før en hardere periode om høsten. Det er umulig å si at en metode er best, men det kan virke som at de rolige turene og terskeløktene legger et utrolig godt grunnlag som toppes med harde intervaller og konkurranser som trening når formen skal fram. Så er det om å gjøre å legge inn styrke, spenst og fart/hurtighetsøkter på en fornuftig måte. Disse øktene er utrolig viktig og er en form for hardøkter de også. Jeg tror også yngre løpere bør tørre å trene mye og få et godt grunnlag med mye mengde. Eldre løpere med mye trening i kroppen kan nok med fordel kutte ned på noe av de rolige turene og prioritere de intensive øktene.

 

For de som bruker tiden sin på andre ting enn trening og hvile og trener 2-3 til 7 ganger i uka vil jeg helt klart anbefale mest intensive økter i form av intervaller og kontrollerte distanseøkter. Men en gang i uka bør en ha en rolig langtur.

 

Som sagt, det er mange veier til Rom, og det er spennende med trening. Mitt beste råd er å være flink til å styre farta etter hvordan økt en skal ha. Om det skal være rolig, terskel eller hardt. Vanskeligere behøver ikke intensitet-styring være.